Mange liker å moralisere og minne oss på vår velstand og at nå må vi gi til de fattige. I en debatt på Dagsnytt 18 her om dagen gikk diskusjonen om kjente artisters innsamling til fattige og flyktninger. Bob Geldofs oppussing av egen julepopsang fikk også gjennomgå. Det fikk meg til å tenke litt.
Hvis du er artist og inviterer til veldedighetskonsert må du finne deg i å bli mistenkt for å ha mer enn en ideell agenda. Både egen status og merkevare kan bygges og rote det til for den gode sak på denne måten. Samtidig får vi som liker musikk beskjed om å komme ut av gjerriglivet vårt og bla opp.
Tydeligvis er det en utbredt oppfatning at folk i Norge ikke gir til de trengende. Vi gir i hvert fall ikke nok. Så moralistene popper opp for å gi oss litt dårlig samvittighet mens vi skriver lister over juleshoppingen.
At vi her i verdens rikeste land kan dele mer av vår velstand er det ingen tvil om. Men det som også er helt sikkert er at mange mange gjør nettopp det, de bare snakker ikke så veldig høyt om det. Og det er mange mange flere enn vi tror!
En av mine naboer spurte meg en gang om jeg hadde helt spesifikke avlagte klær og sko. Hun passet nemlig på en flyktningfamilie og sørget for at de fikk vinterutstyr. Da jeg spurte litt nærmere om hennes giverprosjekter viste det seg at bak fasaden banket et stort og generøst hjerte.
Slik er det hos veldig mange rundt oss. Mange gir og de gir så det svir. En familie jeg kjenner gir 10 prosent av familiens inntekt til prosjekter de støtter. Men de publiserer jo ikke alt dette på Facebook så alle skal se hvor generøse de er. De bare står på og gir.
I høst var jeg så heldig å bli invitert til Etiopia med organisasjonen TraumaCareEthiopia som organiserer videreutdanning av helsepersonell. Det var stort å se hvor mye 16 nyutdannete sykepleiere med bachelor i intensiv- og akuttsykepleie kan bety for et land med 100 millioner innbyggere. Nå er 25 nye studenter på skolebenken, og når de kommer tilbake i arbeid vil det virkelig begynne å monne.
Det som slo meg var alle ildsjelene som bidrar inn i dette prosjektet. Forelesere på svært høyt nivå bidrar gratis med sin tid. Givere fra mange hold finansierer utdanningen, slik at landets helsevesen får tiltrengt høy kompetanse. Dyktige sykepleiere og leger gir tid og penger. Næringslivsledere leverer i sine nettverk og sørger for finansiering.
Gjennom innsamlingsaksjoner på skoler og i organisasjoner lærer barn sosial samvittighet. Hjemme lærer de også om gleden av å gi. Jeg vet at jeg kan bli mye flinkere til å gi både tid og penger. Og det henger over meg.
Men hvis noen artister eller andre lever i villfarelsen at norske velfødde nordmenn velter seg rundt i luksus uten å tenke på andre tar de kraftig feil.
Folk her i landet gir av sin overflod. Årets TV-aksjon er toppen av isfjellet med nær 240 millioner innsamlet. Underskogen av giverglade nordmenn som støtter mange prosjekter er enorm.
Leter du etter gode prosjekter kan jeg selv anbefale TraumaCareEthiopia som sørger for utdanning og kompetanse til et helsevesen med enorme behov. Eller gi en gave til Hei Verden som støtter utdanning og skoleprosjekter for barn. Ha en deilig advent!
