Jeg har vært heldig å få nyte de aller beste råvarene, tilberedt av de aller beste kokkene, i en hyggelig restaurant i godt selskap der maten blir servert av kunnskapsrike og dyktige servitører. På Michelinsteder.
Slike store matkunstopplevelser har jeg hatt flere ganger. Hos stjernekokker. Hos kokker med stjerner.
I dag var det mange spente kokker – i Bergen, Stavanger, Austevoll, Trondheim og andre steder. De jobber med å lage det aller beste hver dag. Men Michelin-inspektørene hadde ikke vært hos dem. De holdt seg i hovedstaden og delte ut stjerner som de ”alltid” gjør.
Hvorfor kom de ikke? Hvordan kan en så anerkjent matbibel gjøre sånne grove feil?
Eyvind Hellstrøm sier at Guide Michelin gjør seg irrelevant når de ikke besøker spisestedene utenom sentrumskjernen i Oslo. Og han har selvsagt helt rett. Men hvorfor?
Jo, jeg har vært på små stjernerestauranter i avkroker i Frankrike, der guiden holder til. Dessverre har jeg opplevd at verken mat, lokaler eller service holder mål. Kanskje listen ligger litt lavere der?
Faktisk har jeg flere ganger vært direkte skuffet over maten jeg har fått på svært gode spisesteder med stjernestempel. I etterkant har jeg diskutert med meg selv. Er jeg blitt for kresen? Er det noe feil med smaken min? Hvorfor liker jeg ikke dette, det er jo såkalt stjernemat.
En konklusjon er at min smakspalett er norsk. Men viktigere; jeg bor i en by der den aller beste maten serveres! Kokkene i Stavanger legger både ære og sjel i å skaffe de beste råvarene og å servere dem tilberedt på et vis som ikke står tilbake for noe, ja det beste i verden! Jeg vet hvordan kvalitet smaker!
Kanskje inspektørene tenker det samme. De liker sin franske smakspalett og kanskje ikke er åpne for våre råvarer og våre smaker. Tross at deres egen Paul Bocuse sier: Se til Norden!
Kanskje de ikke følger med i timen? Det nordiske kjøkken markerer seg sterkt, både med råvarer og knallgode kokker. Det er økende stolthet blant norske kokker, over hva de presterer på kjøkkenet i konkurranser og restauranter.
Dette sprer seg som ringer i vann og du som spiser mat smaker konsekvensene, enten du spiser ute eller hjemme.
Når inspektørene fra Michelin velger bort noen av landets beste spisesteder – nok en gang, velger de også bort oss som liker å spise der. De gjør seg selv en bjørnetjeneste og de er totalt irrelevante for oss. For de klarer ikke levere verken gode omtaler eller stjerner til de som virkelig fortjener det. Utenfor sentrum i Oslo er Michelin nå betydningsløse. Og, kan vi stole på en guide som ikke skriver om de beste spisestedene våre?
Jeg kommer uansett til å spise hos gode norske kokker, og å følge tipsene via jungeltelegrafen for å sikre meg gode matopplevelser. De som taper er de som ikke kjenner matfolket og vet hvem de skal spørre, og deretter spisestedene som kunne hatt flere gjester og gjort bedre butikk – til gode for oss alle.
Jeg vet hvor listen ligger for et godt måltid. Det vet også alle som har spist på Bekkjarvik Gjestgiveri, Strand, Brygga 11, Tango, Renaa, Spiseriet, Måltidet, Lysverket, Colonialen, NB Sørensen Annen Etage, Charles & De, Credo,Vaaghals og mange andre steder der kokkefaget står høyt i hevd og matkunst basert på våre eksellente råvarer kommer på bordet daglig!
